Sosiologi Hovedfag UiO
Kvalitativ metode
Forelesningsnotat
Kollektivt utarbeidet av:
Gerd Lilledahl og Atle Wehn Hegnes (vår 2000)
Bearbeidet videre av :
Tone Opdahl, Henrik Giæver og Finn Johansen,
gjennomgått av Hilde Rød-Larsen
(Høsten 2000)
Basert på Tove Thagårds forelesninger
Sist oppdatert 00-10-22
INNHOLD:
1 Den kvalitative metodens egenart
1.2 Forholdet mellom kvalitative og kvantitative
metoder
1.3 Utviklingstrekk i kvalitativ metode
1.5 Vitenskapsteoretisk grunnlag
1.6 Formuler problemstill./ lag undersøkelsesopplegg
(forskningsplan)
2 Observasjon og dokumentanalyse
2.6 Observasjon i fremmed eller egen kultur
3 Forberedelse av intervju og intervjusituasjon
3.3 Relasjon mellom forsker og de som intervjues
3.4 Intervjusituasjonens skjulte sider
3.6 Strukturen i en intervjuguide
4.7 Presentasjon (se også punkt 5.5 etikk ved
presentasjon)
5.2 Ulike nivåer av fortolkning
5.3 Teoriutvikling i kvalitative studier
Litteratur: C. Fange, Rubin & Rubin, kap. 1-3
Mål: Å lære kvalitativ tenkemåte. Det sentral i kvalitativ tilnærming er å oppnå FORSTÅELSE, særlig av samhandling og objektenes (!) selvforståelse.
Sentrale kjennetegn:
|
Kvalitativ |
Kvantitativ |
|
·
Fortolkninger |
·
Årsak/virkning |
|
·
Problemstilling kan endres og utvikles i løpet av
datainnsamling |
·
Problemstilling ferdig utformet før datainnsamling |
|
·
Går i dybden (mange opplysninger/ DIMENSJONER) med få informanter |
·
Går i bredden (få variabler) med mange informanter. |
|
·
Direkte kontakt med informantene |
·
Avstand til informantene |
|
·
Observasjon, tekstanalyse og intervju |
·
Statistikk (tall) |
|
Forskningslogikken
i kvalitative metode: |
Forskningslogikken
i kvalitative metode: |
|
·
Fortolkende subjekt-subjekt forhold. Forsker er ute i felt
og kan påvirkes av informant og vise versa*. SØKER Å FORSTÅ DET SPESIFIKKE I
EN HELHET. |
·
Subjekt-objekt forhold. Generalisering fra enhet til univers. Positivisme og
objektivitet. Lav grad av påvirkning mellom forsker og informanter. |
|
Begreper for
datakvalitet i kvalitative metode: |
Begreper for
datakvalitet i kvalitative metode: |
|
·
Troverdighet |
·
Reliabilitet |
|
·
Bekreftbarhet |
·
Validitet |
|
·
Overførbarhet |
·
Generalisering |
Kvalitativ metode følger EN ANNEN LOGIKK en kvantitative metoder. Generaliserer ikke fra et utvalg til et univers. Kvalitativ metode skal gi FORSTÅELSE av et fenomen og eventuelt si om forståelsen kan brukes som forklaringsmodell på en lignende situasjon.
Det er prinsipielt alltid galt å referere til tall ved bruk av kvalitativ metode. Antallet er så lavt at det ikke sier noe om forholdet sett ut i fra en tallmessig logikk, utvalget i kvalitativ metode er IKKE REPRESENTATIVT men STRATEGISK, TYPISK og/ eller SPESIELT. Man kan imidlertid, hvis absolutt nødvendig, med varsomhet bruke mengdeord i kategorisering.
·
Eksempler på
forsker-informant påvirkning: 1) Forskeren Album fikk lettere tilgang på
uformell overfladisk informasjon fra MENN (sannsynligvis fordi han selv er
mann). Samtalene med kvinner blei mer
”ordentlige” 2) Forskeren (kvinnelige) Rudberg (kvinne) sin undersøkelse av
jenters / gutters kjærlighetsliv. Tilsvarende effekt som Album; Rudberg mer
informasjon fra guttene.
·
Forskerens REFLEKSJON
er sentral.
·
Om de tre
tolkningsnviåer; se C. Fangens artikkel senere i dette kapittel.
De første antropologene måtte finne ut av metodikken på egen hånd. Særlig siden 60-tallet (?) har det oppstått en rik litteratur med retningslinjer for håndtering av kvalitative studier. Datainnsamlingsteknikker, observasjonsteknikker og analyseteknikker har blitt mer systematisert. Det har skjedd en:
1. FORMALISERING* (i siste stadium med bruk av edb-programmer)
2. Det har oppstått ulike FORTOLKENDE TILNÆRMINGER (se C. Fangens artikkel og pensum i vitenskapsteori)
3. De ETISKE UTFORDRINGER er grundigere drøftet**
Eksplorerende (planlagt)
Legitimitet (kvalitativ forståelse VS. kvantitativ generalisering)
*Svært sentrale forfattere i utvikling av ”kjøreregler” for kvalitativ metode: Glaser & Strauss: Grounded Theory (60 tallet). Miles& Hugh som i føge forelser ”formaliserer og tenderer nesten mot positivisme”
** Så lenge man studerte marginalisert grupper var ikke de etiske utfordringer så påtrengende (!!)
(Se særlig Hammersley og Atkinson s 294)
1. Rette oppmerksomheten mot at det til enhver tid er opp til informanten å avslutte.
2. Alltid inngå ”kontrakt” med informanten (gjerne skriftlig)
3. Alltid et vurderingsspørsmål (vær fleksibel!) hvor mye informasjon som skal gis uten at undersøkelsen ødelegges.
(Se særlig Hammersley og Atkinson ”Skade” s 298)
1. Hindre bruk av informasjon slik at det kan skade informanten. Krav til anonymisering (særlig vanskelig i små, oversiktlige enheter). Ikke gjenbruk av data der informanten kan skades.
2. Problem kan oppstå hvis man som forsker får tilgang til data som kan føre til lovbrudd eller planlagt kriminalitet. Et slikt tilfelle må vurderes opp mot ulike etiske og forskningsmessige aspekter. En gråsone kan være å vurdere hvorvidt forskeren har mulighet til å avverge hendelser/konflikter.
Klassisk eksempel: Whyte: ”Street corner society”. Skrev om bedrift med autoritær leder. Forhandlet seg frem til enighet med ham om en fremstilling de begge kunne akseptere.
Nåtidig eksempel: C. Fangen ble innklaget til forskningsetisk komite (hun visste kanskje om et planlagt nazi angrep på Blitz… Hennes forskning ble akseptert fordi hun ikke hadde spesifikk kunnskap om planer; det var hyppig snakk om tilsvarende ”planer” i dette miljøet. Forskningsetisk komite for samfunnsfag og humaniora har utarbeidet forskningsetiske regler…utgitt som notat (hvor er det mon-tro?). I USA kan forskere visstnok gis et sertifikat som gir rett til taushetsplikt om for eksempel alvorlige forbrytelser.
(Se særlig Hammersley og Atkinson s 304)
Studier tyder på at de fleste synes det er ok “å bli forsket på”. Eks. på det motsatte: en stuide av brystkreftpasienter kan fremkalle (uønsket) emosjonelt engasjement.
Prinsipper:
1. Ikke skade og utnytte informant
2. I arbeidet skal man alltid ta utgangspunkt i det grunnleggende prinsipp om respekt for mennesket og dets rettigheter.
3. Fare for objektivisering når handlinger forklares ut i fra en teoretisk ramme.
4. Alltid viktig å drøfte metodeproblemer i rapporter.
5. Disse problemstillingene er institusjonalisert gjennom en kommisjon
(Se særlig Hammersley og Atkinson s 306)
1. Enkelte strategier er IKKE LEGITIME (for eksempel Warwick 1982)
2. Legitimitet må vurderes ut fra KONTEKST (for eksempel Becker 1964, dette perspektivet deles også av Hammersley og Atkinson)
3. ETISK RELATIVSIME; ungen enkle svar (for eksempel Linoln og Guba 1989)
4. En avvisning av etiske betraktninger som irrelevante (for eksempel J. Douglas 1976)
”REFLEKSIVITET er like viktig innenfor etikk som innenn andre områder av forskningen”. (Hammersley og Atkinson s 304).
Forbindelsen mellom metode og teori er i kvalitativ metode tuftet på en KONTEKSTUELL FORSTÅELSE. Situasjonen er kontekstavhengig, mening og forståelse oppnås kun ved å sette situasjonen inn i en omgivelse (Holisme, helhetstenkning). Dette i motsetning til positivisme som er nøytral, objektiv, presis og reduksjonistisk, generaliserende.
1. Symbolsk
interaksjonisme: Handling, begivenheter og personens opplevelse i deres
sosiale sammenheng. De små fortellinger….Symbolske meninger, prosesser,
interaksjon i grupper, - interpersonlig. Empiribasert. Teorien utvikler
seg fra dataene, Induktiv. Grounded theory (Glaser og Strauss 1967), for
eksempel studien av pleietrengende dødssyke pasienter (desto større tap
dødsfallet antas å representere, desto bedre pleie… Arlie Hochschield er en
nåtidig symbolsk interaksjonist, skriver for eksempel om familen/ skilsmisse.
2. Etnometodologi: Utgangspunktet er å forstå menneskers vurderinger, handlinger, opplevelser og det de skaper i lys av kulturen de er en del av. Normer, verdier og andre forhold som regulerer menneskelig samvær. Spilleregler som styrer folks adferd. Brudd på konvensjonene. Mest klassiske bidrag: Harold Garfinkel om ”Agnes” (kjønnsskifte, regler for kvinnelighet, mannlighet).
3. Fenomenologi: Forstå subjektive opplevelser Oppnå dypere forståelse av personens egen opplevelse. Søke å forstå menneskelig erfaring med grunnlag i beskrivelse, vurdering og oppfatning av eksistensspørsmål. Personens opplevelser og tolkning av en situasjon – intrapersonlig. ”lived experience”
”Du kan tenke både MED og PÅ data” (Coffey & Atkinson)
· Oppnå en BEKREFTBAR og FELLES FORSTÅELSE av meningen i en tekst.
· Fokus på FORSTÅELSE og forståelsens grunnlag bestemt av tidsepoke og tradisjon.
· Fortolke folks handlinger gjennom tekst
· ”Tykke beskrivelser” ( Geertz) symbolsk mening + beskrivelse av handling for å komme fram til en dypere forståelse – eks. Bali/hanekamp/aggressivitet = symboliserer mannlighet; MENINGSINNHOLD gjennom handling
Å lese kultur som tekst, 3 tolkningsnivåer (se under).
Se C. Fangens artikkel: ”Fra erfaringsnær til kritisk”:
1. FØRSTEGRADSFORTOLKNING: hva skjer – eks. lik måte å hilse på (”ikke stort mer en å konstatere det som skjer”)
· Erfaringsnære begrep – eks. madrass (kvinnen sier hun brukes som en madrass)
2. ANNENGRADSFORTOLKNING: avdekke handlingens SYMBOLSKE BETYDNING – for eksempel: feministisk teori bruker ordet madrass for å forklare mannens dominans over kvinnen.
· Erfaringsfjerne begrep (knyttet til faget sosiologi)– eks. dominans (en teoretisk, feministisk fortolkning av utsagnet)
3. TREDJEGRADS FORTOLKNING: FORKLARE handlingens symbolske betydning ved å knytte til teori. Teoretisk konstruksjon, eks. Freuds drømmeteori. ”Mistankens hermeneutikk” (Ricouer).
Utgangspunktet er å avsløre rådende samfunnsforhold ved en kritisk tilnærming til maktforhold
Forståelse av om/at den informasjon som kommer fram i intervjuet er sannheten. Diskursanalyser – hvordan snakker vi om ting, hva betyr ordet trøtt på en kvinnearbeidsplass, hva betyr ordet trøtt på en mannsarbeidsplass. 1. Metakommunikasjon 2. Kommunikasjonsregler. ”Kunnskapen skapes i relasjon til informanten, og eksisterte ikke før”…
Feministiske forfattere kan ha sitt utgangspunkt både i hermeneutikk/ kritisk teori og interaksjonisme. Påpeker ofte skjulte mellommenneskelige relasjoner i hverdagssituasjoner. Feministiske forfattere var særlig viktige for FREMVEKSTEN AV KVALITATIV METODE. Typisk representant: Dorothy Smith.
Problemstillingen kan gjerne (bør??) være av personlig interesse for
forskeren …. Men forskeren må også ha tilstrekkelig DISTANSE (”vokt deg for
dine egne skylapper”…). En posisjon mellom NÆRHET og DISTANSE er det ideelle.
Kan være veldig fruktbart å gjøre en FORSTUDIE.
1. Presis
2. Fleksibel
3. Faglig begrunnet /
4. Samfunnsmessig begrunnet
1. ”Strategisk” utvalg, se for eksempel Hammersley og Atkinson s 71 som refererer det Glaser og Strauss kaller ”teoretisk” utvelgelse der ønsket kan være å minimere forskjellene mellom tilfeller for å fremheve grunntrekkene ved en teori.
2. Typiske (kan brukes dersom målet er generalisering. Finnes ved for eksempel å se på offentlig statistikk)
3. man kan gjøre ”Spesielle” utvalg, nettopp fordi det er disse man er ute etter å studere.
* kritikerne av kvalitative metoder påpeker ofte den manglende utvalgsrepresentativitet, og glemmer da at MÅLET IKKE ER Å GENERALISERE! Utvalget kan være BEVISST IKKE - representativt! Det er FORSTÅELSEN, ikke generaliseringen (eller årsaks-virkning forklaringen) som er målet med en kvalitativ studie.
Litt. Hammersley & Atkinson kap. 4, 6, 10
Feltarbeid er et begrep som omfatter observasjon og intervju.
Observasjon er særlig velegnet til å studere samhandling mellom mennesker. Teknikken innebærer at man:
· er tilstede i de situasjonene hvor studien foregår
· observerer de mennesker som er involvert
Før man trer inn i felten er det en rekke hensyn man må ta stilling til. Man må tenke grundig gjennom hvordan man ønsker å bli oppfattet. Hvordan informantene plasserer oss vil påvirke deres velvilje til å dele sine erfaringer. Informantene vil vanligvis plassere forskeren inn i en kjent rolle. Ofte oppfattes man enten som spion/bedreviter (møtes med skepsis) eller støtteperson (møtes med aksept/velvilje). Man kan selv påvirke hvilken mottakelse man får. Spesielt viktig i denne sammenheng er klesdrakt og atferd. (Vi kan prøve å påvirke, men det er ikke dermed sagt at vi blir oppfattet slik vi i utgangspunktet ønsket.) Klesdrakt kan:
· skape likhet: markere at vi er som dem
· skape forskjell: markere at vi er utenforstående
Det er viktig ikke å avvike på en måte som gjør at vi ikke får innpass i miljøet. Man må finne en balanse som reflekterer såvel egne holdninger som en positiv innstilling til informantene.
Problem kan oppstå dersom man må forholde seg til mange informanter fra ulike miljøer.
Eksempel: Forskeren som skulle få innpass hos uteliggere og samtidig holde på rollen som forsker ovenfor eierne av hospitsene. Han løste det delvis ved å bruke en stresskoffert med én slitt og én fin side. Han varierte så hvilken side som vendte utover ettersom hvem han skulle omgås.
Hammersley & Atkinson side 109 ->
(NB! Dette ble grundig gjennomgått vår 2000!)
Feltroller viser hvordan man forholder seg til ulike personer i forskningsprosessen (både aktuelle informanter og andre). Feltrollen skapes allerede i presentasjonen av prosjektet
|
|
Forsker utfører oppgaver i miljøet/finner en plassering i miljøet. Dette er den mest brukte rollen. Det er imidlertid mange måter å delta på.
· Forskeren som lærling - forskeren går inn i situasjonen på linje med de han studerer. Ved å delta i andres aktiviteter får man lettere innpass.
· forskeren utfører enkle oppgaver - i betydningen at man utfører oppgaver men ikke går inn i en arbeidssituasjon. Eks: Solberg som deltaker i arbeidsstua på psykiatrisk avdeling.
· Forskeren som samtalepartner. Eks: Mathiesen som kamerat for fangene på Ila.
Hvilken feltrolle man velger avhenger av hvorledes forskeren ønsker å bli plassert.
Det sentrale er å finne en feltrolle der man får aksept av informantene i miljøet. Det kan vekke negative reaksjoner å etablere seg som forsker, og man bør da velge en annen kategori.
Observasjon der forskeren er utenfor (fysisk atskilt fra) miljøet. Observasjonen akjer fra en skjult plass (feks enveis vindu), og forskeren vil dermed i svært liten grad påvirke ineraksjonen. Dette er særlig relevant når deltakelse forringer naturlig atferd (at forskerens tilstedeværelse endrer situasjonens karakter), eller man ikke finner noen passende roller. Observasjonen kan skje skjult eller åpent. Ved skjult observasjon er ikke informantene klar over at de blir forsket på, mens de ved åpen observasjon er klar over forskerens tilstedeværelse.
Forskeren går inn i miljøet som vanlig deltaker, men forskningen foregår i det skjulte. Dette er den mest kontroversielle feltrollen, særlig kan det stille spørsmål ved den etiske siden. Er det etisk akseptabelt med en tilslørt forskerrolle? Dominerende oppfatning i fagmiljøet: skjult forskning kan ikke forsvares, men det åpnes for enkelte unntak. Det sentrale ankepunkter mot skjult forskning er at prinsippet om informert samtykke brytes. Man vil også lett kunne få et publikasjonsproblem, og kunne komme til å bryte prinsippet om ikke-skade.
Et helt annet problem er at forskningsaktiviteten begrenses, da man sjelden har tid/mulighet til å ta fyldige notater.
(ble ikke gjennomgått)
Fra Coffey og Atkinson s 99: Eksempler på
”feltarbeidets produkter” fra studien av antropologi doktorander:
Feltnotater, dokumenter, ӌ bli en skikkelig
antropolog”, et fokus, det ”virkelige” og det ”symbolske”, rapporten.
· Hvorledes bli akseptert i miljøet? Her er det viktig med “døråpnere” som gir innpass i miljøet som skal studeres. Dette kan feks være personer som har høy anseelse i miljøet.
· Hvem er det særlig viktig å få kontakt med? Det gjelder å skaffe seg nøkkelinformanter (meget informative informanter), og samtidig sikre seg at man snakker med folk som opplever ting fra ulike synsvinkler.
· Man bør imidlertid merke seg at nære relasjoner med enkelte kan svekke kontakten med andre. Tar man først kontakt med sjefene, vil arbeiderne lett miste interessen for å delta i undersøkelsen.
· Man må huske på at nære relasjoner lett kan oppstå, og dette kan skape problemer når forskeren trekker seg ut. Dette gjelder både i egen og fremmed kultur. Man må være forberedt på at relasjonene skal avvikles på en god måte, og ikke bare forsvinne ut av informantenes liv.
OBS! husk de etiske utfordringer….
· Fremmede kulturer kan gi mer distanse. Men samtidig krever dette mer langvarige opphold, der man lærer seg noen sentrale aktiviteter for å bli akseptert i kulturen. Langvarig kontakt kan innebære for mye involvering (”go native”). Sideordning/ likestilt/ forskjellige.
· Det å forske på ens egen kultur der man allerede har kjennskap til sentrale aktiviteter gir en annen type utfordring. Slike studier kan gi for mye nærhet, og man må lære seg å stille spørsmål ved det selvsagte. Man må se på sin egen kultur med andres øyne.
· Informantene vil plassere forskeren i en kategori. Om vi er like eller forskjellige i alder, kjønn, rase, vane og klasse vil virke inn på hvilken informasjon vi får ut. Man må vurdere betydningen av dette.
· Man må reflektere over hvorledes forskerens nærvær innvirker på de som studeres. Hvordan endrer mitt nærvær naturlig samhandling? Man må være sosiolog på seg selv.
· Det er viktig å finne en velegnet feltrolle som passer i det miljøet en skal være; en rolle som oppfattes som forsker og som aksepteres som forsker. Målet er å finne en uformell plass.
(Se Hammersley & Atkinson side 183)
· Er skjult observasjon etisk forsvarlig?
· Man har ansvar for oppfølging og avvikling av nære relasjoner til informantene.
Litt. Rubin & Rubin 4-7
MÅL: OPPNÅ FYLDIG OG OMFATTENDE
INFORMASJON OM INFORMANTENES ERFARINGER/ TANKER/FØLELSER.
Hvordan legge opp intervjuet for
å oppnå dette?
· Oppnå forståelse ved å OPPMUNTRE intervjupersonen til å beskrive sin situasjon med EGNE TERMER. Hvordan forstår de sine erfaringer og sin livssituasjon?
· Hendelser som faktisk har skjedd?
· Man må resonnere rundt hvordan man som intervjuer virker inn på informanten. Her er det tre dominerende perspektiv. Det positivistiske perspektivet hevder at man ikke ser noen påvirkning i forholdet intervjuer/informant. Det konstruktivistiske perspektivet vil hevde at historien skapes i relasjonen mellom intervjuer og informant. Et mellomstandpunkt vil være at beskrivelsen av hendelsen ikke påvirkes, men at måten historien fortelles på vil variere med relasjonen som oppstår i forholdet intervjuer/informant.
· Man kan legge opp til bruk av 3 ulike typer intervju:
1. I et USTRUKTURERT intervju har man et på forhånd gitt tema, men spørsmålene tilpasses den enkelte intervjusituasjon.
2. I et STRUKTURERT intervju har man i forveien fastlagt både tema og spørsmålsformuleringer.
3. Den vanligste typen intervju (ofte bare kalt kvalitativt intervju), er HALVSTRUKTURERT. Denne typen forutsetter en intervjuguide som utgangspunkt for intervjuet, mens spørsmålsstilling, tematisering og rekkefølge kan varieres. Man pendler frem og tilbake.
· Et kvalitativt intervju setter store krav til forskerens mestring av sosial interaksjon.
· Hvordan stiller vi spørsmål for å oppnå DYBDE?
· Oppmuntre til refleksjon over et tema gjennom oppfølgingsspørsmål; hva mener du, kan du klargjøre, hvordan opplevde du…
· Oppfordre informanten om detaljerte svar ved å spørre konkret, be om eksemplifisering (”hvorledes gjør du…”), livlige svar (vivid answers), be om episoder osv.
· Be om mer nyanserte svar (”kan du presisere hva du mener med…”)
·
Signalisere at det er ønskelig med lange og detaljerte
svar. Vis at du er interessert, for eksempel gjennom bruk av prober eller oppmuntrende utsagn (”ja,
ja”, ”fortell mer”)
·
For at intervjuet skal flyte godt er det viktig å gi
tilbakemelding til informanten. Gi
respons. Kan gis i mange former, for eksempel som sympati og forståelse.
Hvis man ikke makter å vise sympati, så vis interesse (at man er genuint
interessert i å lære).
·
”Lytte” –
høre hva som sies og sjekke informantens forståelse av tema/spørsmål.
·
Oppfatning av meningsinnholdet kan gi utgangspunkt for
oppfølgingsspørsmål.
· Observere kroppsspråk. Dette språket kan også formidle reaksjoner/følelser.
· Hvor nær inn på informanten kan vi gå? Ikke forføre. Ikke komme med påstander. Etisk refleksjon må være tilstede.
Om ulike typer strukturer på intervjuguide (”Tre med grener” og ”Elv med sidestrømmer” , se litt senere i dette kapittel
· Avstand mellom forsker og den intervjuede: forsker plasseres i overordnet kategori, forhandle frem en akseptabel forsker-rolle
· Forskeren assosieres med andre roller (for eksempel terapaut)
· At forskeren blir plassert vil ha betydning for svarene. Man må være sosiolog på seg selv. (Wadel)
o Ett eksempel er kjønnsrelasjoner:
A) Kvinnelig forsker intervjuer mann
- Kjønnsdikotomisering (mannen tar kontrollen i intervjusituasjonen, se Lundberg om konemishandling)
- Åpenhet i forhold til kvinner (menn forteller mer til kvinner enn til menn for å forsikre seg om at forskeren forstår, se Monika Rudberg om kjærlighetsliv)
B) Mannlig forsker intervjuer kvinner
- Tradisjonelt over/underordningsforhold
Forskerens følelsesmessige reaksjoner gir et utgangspunkt for å tolke intervjusituasjonen.
· Man må ”kjenne på kroppen” hvordan intervjuet forløper (entusiasme? kjedsomhet? anspenthet? Hvorfor?)
· Oppleve dominans/underordning: Tar forsker eller intervjuperson kontroll over intervjuet?
· Man må også være oppmerksom på at forhold utenfor selve intervjusituasjonen kan påvirke og forstyrre den nåtidige relasjonen. Særlig gjelder dette to prosesser:
1. Overføring (jfr. psykoanalyse) av følelse hos informant. Informanten kan bli assosiert med en person informanten har negative erfaringer med.
2. Motoverføring (jfr. psykoanalyse) av følelse hos forsker. Informantens atferd kan minne om tidligere informanter forskeren har negative følelser for. Det blir derfor viktig for forskeren å reflektere over hvorvidt følelsene man har er adekvate ut fra den gitte situasjonen.
(Ved Ulla-Britt. Pilotprosjekt 1991: “Før var jeg et rivjern”. Om kroniske muskelsmerter hos kvinner. )
Undersøkelsen som Ulla Britt utførte på kvinner rammet av kroniske muskelsmerter, reiste mange etiske spørsmål. Hun var flere ganger i tvil om hun gjorde det rette i å fullføre undersøkelsen. Noen av spørsmålene hun stilte seg:
· Bør etiske spørsmål vike for kunnskapsbehovet? (“Noen må lide litt for at mange skal få det bedre.”)
· Er det forsvarlig å intervjue en så svak gruppe? Og hvem skal sette grensene for når det er uforsvarlig å gå videre? Som oppdragsforsker følte hun her en konflikt mellom egne opplevelser av å presse informantene gjennom en vanskelig prosess og mandatet gitt av oppdragsgiver.
· Hvor nærgående spørsmålene kan man stille?
· I tillegg til at det i seg selv er traumatisk å gjenoppleve smertefulle episoder, har denne gruppen allerede vært utsatt for mange “overgrep” fra helsevesenet i form av intelligenstester, motivasjonstrening osv. Hvordan unngå at denne undersøkelsen oppfattes som et nytt nedverdigende overtramp/en ny mistenkeliggjøring? (Dybdeintervju som intervensjon i forhold til psykologisk terapi: under dybdeintervjuet blir personen fratatt muligheten til valg, da det er forskeren som definerer hva som skal tas opp.) Hvordan prøve å være seg bevisst maktforholdet i relasjonen? Hvordan unngå en ny klientopplevelse? Hun måtte også ta hensyn til det faktum at de dårlige erfaringene informantene hadde fra utredere skapte skepsis til henne som forsker.
· Er det et ekte selvstendig valg å delta, eller føler de seg presset? Hvis hun som forsker sees på som en representant fra helsevesenet vil mange føle at de bør delta for å unngå sanksjoner.
· Hun var også opptatt av hva som skjedde med intervjuobjektene etter samtalene med henne. Hva gjorde intervjuene med informantene? Og hvordan gi deltakerne noe tilbake? Dette løste hun delvis gjennom å arrangere et seminar der hun presenterte resultatene i rapporten. Slik fikk informantene større plass som kunnskapsprodusenter. Gjennom rapporten ble hun også deres stemme utad, slik at det ikke ble en ren utbytterrelasjon.
Samtalen ”lever” også etter intervjuet.
1. Innledning
· Presentere oss selv
· Informasjon om prosjektet, og hva man kommer til å stille spørsmål om
· Si litt om konsekvenser, f eks. om tilbakemelding om resultatet
· Garantere anonymitet
· Retten til å bryte når som helst
2. Faktaspørsmål
Enkle spørsmål med enkle svar først, eks. familie, jobb, karrierestige etc. Det er viktig å ikke her stille spørsmål som kan skremme/provosere informanten. Det er i denne fasen man etablerer en relasjon og et tillitsforhold.
3. Kompliserte og sensitive spørsmål
Selv om man har oppnådd en god relasjon med informanten, skal man være varsom med slike spørsmål. De bør unngås dersom det ikke er særs viktig for forskerens prosjekt. Ekstra varsomhet bør utvises ved opplevelser, erfaringer eller oppfatninger som informanten er veldig engasjert i/av.
4. Tone ned det emosjonelle
Sensitive spørsmål vil ofte virke stressende på
informanten, og det er viktig ikke å
forlate dem i en slik tilstand. Det blir derfor viktig å avslutte
intervjuet med noen “ufarlige”, mer overflatiske spørsmål som roer ned
stemningen.
5. Avslutning
Når man er ferdig med intervjuet er det viktig å runde av på en ryddig måte. Her er det tid for å komme med avsluttende kommentarer, oppklare eventuelle uklarheter, sjekke om informanten sitter med noen spørsmål eller kommentarer til andre ting intervjuet burde ta opp osv. Det er viktig at informanten her får komme med sine innspill. Det kan ut fra dette være lurt å forberede informanten på at intervjuet går mot slutten (“Nå er det bare to spørsmål igjen”).
Rubin & Rubin opererer med 7 (8?) stadier i sin intervjuguide.
Rubin og Rubin har to typer strukturer som de anbefaler:
1. Tre med grener: Stammen er hovedtema, og grenene er ulike deltema. Her er hovedtema og deltema kjent og fastlagt på forhånd. Alle tema må her dekkes. Denne strukturen egner seg godt når man på forhånd kjenner alle deltemaene som må dekkes. Eksempel : “Konflikt” er hovedtema og “hva er konflikt”, er deltema.
2. Elv med sidestrømmer: Elva er et hovedtema (kjent), mens sidestrømmene er deltema som vi i utgangspunktet ikke kjenner. Informantenes svar bestemmer retningen på det som følges opp, og oppfølgingsspørsmål spiller derfor her en helt sentral rolle. Deltemaenes antall eller innhold kan ikke fastlegges på forhånd, men må tas opp til fortløpende vurdering undervegs.
Litt. Coffey & Atkinson, kap. 2-4
Hva skal med i analysen? Er det innholdet eller formen som er det sentrale? Husk å referere BÅDE spørsmål og svar..
Beretninger/narrativer tar hensyn både til innhold og form (måten ting blir fortalt på). Sentrale trekk ved beretningsanalyser (synonymt med narrativer):
· Forteller om et FORLØP
· Forteller om for eksempel karriere, traumatiske opplevelser, kontrapunkt
· Forskeren skiller ut hva personen ser som særlig komplisert (plot), hvordan denne situasjonen oppsto samt hvordan de tolker sin egen situasjon. Man må her også tolke premissene de ønsker å bli forstått ut i fra, noe som krever informasjon om fortelleren og den kuturen denne befinner seg i (OBS, husk C. Fangens tre tolkningsnivåer…). Punkter som vanligvis finnes i en beretning (ikke nødvendigvis i denne rekkefølgen):
1. Innledning (ofte spørsmålet man stiller)
2. Orientering om, hvem, hva, hvor
3. Presentasjon/rekkefølge av begivenheter
4. Kompliserende situasjon/plot/konflikt
5. Vurdering av situasjonen i alle ledd av historien
6. Avslutning
Livshistorier innebærer at informantene blir bedt om å fortelle om sitt liv (jfr. Marianne Gullestads «Skriv ditt liv»- prosjekt). Informantene blir «filosofer på eget liv».
· En historie som handler om en større del av livet enn narrativer.
· Viktig å se på livshistorier som konstruksjoner skapt av intervjuobjektet. Måten ting blir sagt på står derfor i fokus.
· Man må kartlegge det bakteppet som forståelse av kulturen bygger på.
· Sentralt er analyser av generasjoner. Ulike generasjoner har ulik selvforståelse. Eldre generasjoner (født ca. 1920) vil ofte beskrive sitt liv ut fra nytteverdi, og legger stor vekt på faktaopplysninger i sine livshistorier. Yngre generasjoners selvforståelse er derimot knyttet til selvrealisering, og de vil i stor grad vektlegge følelser og reaksjoner.
· Etiske komplikasjoner ved at materialet ikke kan anonymiseres.
Fortellinger med et moralsk tilsnitt eller et budskap (med positivt negativt fortegn). Dette kan for eksempel være et eventyr eller “vandrehistorier”. Et miljø vil alltid vær fullt av historier. Be gjerne om slike i løpet av et intervju. De vil ofte sette strukturer på spissen, og kan gi gode illustrasjoner av typiske sider ved et miljø. Historiene sier noe om både personen selv og miljøet.
Vi beskriver hendelser eller erfaringer ved hjelp av billedlige uttrykk (figurativ bruk av språket).
1. Analyse begynner med identifikasjon av NØKKELBEGREPER og MØNSTRE.
2. KODINGSPROSESSEN starter
3. MERKELAPPER basert på forskerens begreper
4. Skape KATEGORIER med og fra dataene våre
5. Koding er IKKE en erstatning for analyse, men en del av den
6. Ett uttall av tilnærminger for å organisere kvalitative data
1)
notere
relevante fenomen
2)
samle eksempler
på disse fenomener
3)
analysere disse
fenomen for å finne likheter, ulikheter
mønster, og form.
·
Knytter data
sammen
· Identifiserer relevant begrep
· Koding reflekterer vår analytiske ide, men kodingen må ikke ødelegges av det
· Organisering, sortering, gjenkjenne og fortolkning av data
· Datareduksjon og forenkling - målet er å lette gjenkjennelse og datasegmentering som kategoriseres i samme kode
· Datakomplisering for å utvide begrepsrammeverket og analysedimensjonen
· Koding brukes generelt er brukt for å bryte og segmentere data i enklere, generelle kategorier for å formulere nye spørsmål og fortolkningsnivå.
· Etter koding – to kontekster – den dataene er hentet fra og den meningsbetydning den er lagt til
· Koding som døråpner for forskning og bevegelse mot fortolkning – grunnleggende begrepsutvikling
OBS! Koding/ kategorisering er IKKE en mekanisk prosess, krever REFLEKSJON. Koding/ kategorisering hjelper oss til å identifisere interessante DIMENSJONER, IKKE VARIABLER!
Begrepsrammeverk kode i forhold til
nøkkelbegrep og teoretisk ide
Åpen koding – selektiv koding – begrep –
kategorier i en induktiv fasong
Distinksjon: SOSIOLOGISKE KONSTRUERTE KODER
og IN VIVO KODER – det siste er koder utledet fra den sosiale aktørs uttrykk og
språk i feltet eller i intervju – bottom up tilnærming.
· i forhold til spørsmålstilling
· i forhold til egenskaper
· i forhold resultat/produksjon/konsekvens
· Dele opp datainformasjonen, men man må ikke glemme helheten. Dette preges igjen av hvilken måte man vil presentere funnene:
- Person (portretter)
- Idealtyper
- Tema
· Koding - kategorisering og begrepsfesting
- Data inndeles i kategorier og begreper knyttes til kategoriene
- Koding innebærer datareduksjon/dekontekstualisering: Identifisere de avsnitt av dataene som er særlig relevante. En kortversjon av dataene kan være hensiktsmessig.
- Koding innebærer utvidelse av data/rekontekstualisering: Setter utdragene av dataene inn i en større sammenheng. Reflektere over sammenhengen mellom kategorier og hva begrepet innebærer. (Utvikle forståelse for hva dataene handler om!)
- Kodeord – det som er viktigst ordnes etter de begrep en skal bruke i analysen
Eks ”grensesetting” ift barn. (En kan bruke dataprogram i dette arbeidet)
- Ikke en mekanisk prosess omkring dataene, men en refleksjon over dataenes meningsinnhold. Reflektere flere ganger, når du begynner å kjede deg må du vurdere hvorvidt du er i fortsatt stand til å reflektere. REFLEKSIV PROSESS.
· Induktive koder:
- Informantens/erfaringsnære begreper. Nær informantens egne kategorier
Eks. knyttet til Thagårds
gjennomgangstema/undersøkelse – hvem gjør hva i et parforhold – etter
respondentenes egen beskrivelse.
· Deduktive koder:
- Faglige/erfaringsfjerne begreper. Innebærer forskerens fortolkninger.
· Trinnvis prosess:
- Starte med koder nær informantens kategorier og forståelse.
- Teoretiske koder utvikles etterhvert som grunnlag for teoriutvikling
(Ikke for stort
eller lite – dele for eksempel opp etter type grensesetting)
· For generelle koder:
- For mye data kodes innenfor samme kategori. Analysen blir for vag og generell
· For detaljerte koder:
- Antall kategorier blir for stort. Det blir vanskelig å differensiere mellom dem.
· Kan være en god ide å bruke en MATRISE til å utvikle inndelinger og kategorier. For eksempel etter IDEALTYPEPRINSIPPET.
Hensikten med matriser er å systematisere utsagn og begrep i teksten. En kan f eks trekk
ut kjerneord/mening/hovedinnhold fra en tekst/svar på et spørsmål og plassere
disse i en matrise. Poenget er å feste begrep til teksten., AVDEKKE MØNSTRE.
DET ER IKKE NOE SKARPT SKILLE MELLOM ANALYSE OG TOLKING.
Matrise 1 – legger inn utsagn og tema fra hver enkelt person fordelt etter kjønn.
|
EMPIRI TEMAER/UTSAGN |
||
|
Antall personer |
Kvinner |
Menn |
|
1 |
|
Lytter til meg |
|
2 |
Lytter ikke til meg |
|
|
3 |
|
Nærhet til meg |
|
4 |
Fjern i situasjonen |
|
Matrise 2- kategoriserer utsagnene: Mønster på følelsesmessig kontakt
EMPIRI TEMAER/UTSAGN
|
Kategorier |
Kvinner |
Menn |
|
Kategori 1 |
Respons |
Respons |
|
|
Kan ikke snakke om alt |
Kan snakke om alt |
|
Kategori 2 |
Positiv feedback gjennom handling |
Positiv feedback gjennom handling |
|
|
Gjensidig åpen |
Gjensidig åpen |
· Hele tiden pendle mellom del og helhet – impresjon av ekspresjonen.
Etiske retningslinjer blir svært sentralt ved
portrettbeskrivelser. Etiske retningslinjer krever
1. informert samtykke (kjennskap, informasjon) Informert samtykke må hentes inn på nytt hvis vi ønsker å bruke reslutatene spesifikt i rapporten.
2. konfidensialitet (anonymisering, beskytte informanten) Informanten skal ikke kunne gjenkjennes av andre, men skal informanten kunne gjenkjenne seg selv? Gjenkjennelse er viktig.
3. konsekvensvurdering (vil forskningen skade/utnytte informanten?) Et sentralt spørsmål her er hvorvidt informantene vil forstå rapporten. De har rett til kontroll over identifiserbar informasjon, men vi vil trolig som forskere bruke andre perspektiver enn informanten er vant med. Det vil være vår tolkning av hans atferd, og informantene vil ikke nødvendigvis være enige i våre tolkninger. Det kan oppleves som provoserende.
En mulig løsning på disse etiske dilemmaene er bruken av
idealtyper. Man beskriver her ikke bestemte personer, men kategorier - man
konstruerer kasus. Man lager en temafokusert presentasjon fremfor rene
portrettbeskrivelser, man behandler materialet som en enhet. De etiske
problemene reduseres altså ved bruk av idealtyper. Velger man likevel å bruke
portretter/casus i en undersøkelse må det innhentes spesiell tillatelse fra
informantene.
Også ved selve fortolkningen er det etiske sider. Man bør ha en bredde i
tolkningen, slik at den blir en kombinasjon av forståelse for informantens situasjon
og forskerens faglige perspektiv.
Litt. Coffey & Atkinson, kap. 5-6 og Rubin og Rubin s. 56 og 81
DET ER IKKE NOE SKARPT SKILLE MELLOM ANALYSE OG TOLKING.
· Utvikle forståelse fra dataenes meningsinnhold
· Empirinære begreper knyttes sammen for å belyse mer grunnleggende dimensjoner
Eks. Studie av fellesskap og nærhet i parforhold, går fra erfaringsnære begreper til dimensjoner i nære forhold
HVA HANDLER DET OM? Kommunikasjon kan vær både verbal og nonverbal; verdsettelse – omsorg – kommunikasjon:
|
EMPIRI |
TEORI/KATEGORISERING |
|
Erfaringsnære begreper: |
Erfaringsfjerne begreper: |
|
|
- dimensjonen i nære forhold |
|
Beundring (Hun er klok og god) |
Verdsetter hverandre |
|
Respekt |
Verdsetter hverandre |
|
Åpenhet (Hun har nær kontakt med følelsene) |
Verdsetter hverandre |
|
Han lytter og forstår |
Omsorg for hverandre |
|
Hun har genuin omsorgsevne |
Omsorg for hverandre |
|
Jeg kan snakke om det som er vanskelig |
Omsorg for hverandre |
· God kommunikasjon bidrar til at partene kan gi hverandre bekreftelse på at de verdsetter og har omsorg for hverandre.
· Kommunikasjonen kan være både verbal (snakke sammen) og nonverbal (Eks gi masasje)
Forholdet mellom informantenes og forskernes perspektiver/ tolkning
· Informantenes selvforståelse
· Forskerens forståelse nær informantenes selvforståelse?
· Forskerens forståelse basert på et faglig perspektiv
Eks. Tolkning av forhold mellom makt og arbeid i familien: “tilsynelatende mannsdominans (Thagaards VS. feministenes perspektiv).
Eksempel: Innflytelse på arbeidsdeling
1. Informantens tolkning: Har innflytelse på arbeidsdeling av husarbeid mellom kone/husbond
2. Forskerens tolkning: Tilsynelatende mannsdominans av arbeidsdeling av husarbeid mellom kone/husbond
3. Feministisk tolkning: Et teoretisk og kritisk ståsted. Arbeidsdeling av husarbeid mellom kone/husbond er med på å opprettholde maktbalansen . Kvinnen utfører sin kvinnelighet på en slik måte at det bekrefter mannens dominans.
· Viktig å skille mellom disse nivåene i analysekjeden
OBS! leseren skal kunne SE hvordan forskeren kommer FRA DATA TIL KONKLUSJON.
Teoriutviklingen kan presenteres på ulike måter:
1. Fortolkende beskrivelser: Overgangsritualer Eks undersøkelse om prostituertes liv – og forskerens forståelse av kvinnenes handlinger. Dusje/skifte klær etter jobb = overgangsritualer Høystad/Finnstad (Geertz-Tykke beskrivelser)
2. Idealtypemodeller: Institusjoner med fellestrekk – bør ikke være en hel modell men for eksempel ulike ledetyper (Goffman)
3. Forklaringsmodeller: Beskrive årskak/virkning (Miles & Huberman).
Dette perspektivet var Thagaard uenig i – hun setter spørsmålstegn ved om dette er i overensstemmelse med kvalitativ metode (fordi det her er snakk om årsak og virkning)
(Coffey & Atkinson)
1. ABDUKSJON (uttrykk skapt av Glaser & Strauss) : Dialektisk forhold mellom teori og data.
· Utgangspunkt i en teori, analyser av data gir grunnlag for å nyansere teorier. Prosess fram og tilbake for å finne mønstre etc.
· Gi perspektiver på et samhandlingsmønster. Eks. Albums ”Den nære fremmede”
2. INDUKSJON: Empiribasert teoriutvikling. Jfr. Glaser & Strauss ”Grounded theory”
· En analyse av hvordan pasienter ble ”verdisatt” av sykehuspersonalet for å utvikle en teori om relasjonen mellom sosial status og kvalitet på behandling – hvilken verditap død vil være for pasienten – baset på alder utdannelse etc.
· Jo flere data, jo tydeligere mønster – utvikler begreper og teorier
3. DEDUKSJON: Utprøving av tidligere utviklet teori – deduktivt preg.
· Kjølsrød. Jordmødre – antall personer på vakt – samhandling – verstefallstenkning – kunne gripe inn hvis ”det verste skulle skje”.
· Dette er ikke hypotesetesting, men en utforskning av for - forståelsen (hypotesen??). I kvalitative undersøkelser har vi ofte en teori vi undersøker – men vi tester ikke hypoteser. Videre UTVIKLES også teori.
Vurdering av kvalitet – ulike begreper av datakvalitet i kvalitative versus kvantitative metoder. Begrepsbruken er annerledes enn i kvalitative metoder.
|
SKILLET MELLOM KVALITATIV OG KVANTITATIV DATAKVALITET |
|
|
(Kvalitativ) |
(Kvantitativ) |
|
Troverdighet |
Reliabilitet |
|
Bekreftbarhet |
Validitet |
|
Overførbarhet |
Generalisering |
(Til en viss grad synonym med Rubin og Rubin)
TROVERDIGHET:
Argumentere for framgangsmåten, og reflektere over forskningsprosessen. Betydningen av forskerens posisjon.
· ”Transparancy”: Andre skal kunne evaluere hvert trinn i prosessen.
· Konsistens: Motsetninger i materialet må diskuteres
· Kommuniserbarhet: Deltakerne og leseren skal kunne få forståelse for undersøkelsessituasjonen.
· Krav om repliserbarhet???: en annen forsker skal kunne gå inn å undersøke det samme, og komme til samme resultat???
BEKREFTBARHET:
Forståelsen forskeren kommer frem til skal kunne bekreftes av annen forskning
· Grunnlag for forskerens tolkninger (innenfor miljøet/utenfor miljøet- posisjon)
· Svak behandlingsposisjon – svak behandlingsrett (Kvale/Mathisen)
· Forhandling om fortolkning. (Gullestad, Everyday philosophers)
· Betydning av informantens vurderinger
OVERFØRBARHET:
Kan forståelsen også gjelde i andre sammenhenger?
· Spesifisere betingelser for at forståelsen har overføringsverdi (”fra våre studentforhold til andre studenters forhold gitt samme kontekst”)
· Argumentere for egenskaper ved utvalget (utvalgsstrategi)
· Overførbarhet kan knyttes til leserens gjenkjennelse
· Overførbarhet forsterkes ved at funn blir nikket gjenkjennende til av de som kjenner feltet
Forhold der informanten kan kjenne igjen seg selv i rapporten (anonymisering)
· Ikke ta skade av å være med i undersøkelsen
· Det etiske dilemmaet som er knyttet til gjenkjennelsesproblematikken. Informanten opplever det som å høre forskerens fortolkning av seg selv. Dette kan unngåes eller formildnes ved å:
1. Presentasjon gjennom tema
2. Presentasjon gjennom kasusbeskrivelse
3. Presentasjon gjennom portretter (krever informert samtykke)
4. Presentasjon gjennom kasuistikker eller idealtyper
Våren 2000:
Notat første gang utarbeidet
av Gerd Lilledahl gerdli_AT_student.sv.uio.no
Atle Wehn Hegnes
atlewh_AT_student.sv.uio.no
Høsten 2000, bearbeidet
videre av :
Henrik Giæver 90136246 henrik_AT_giaever.com
Finn Johansen 95722909 fj_AT_f0801.aetat.no
Tone Opdahl 95750762
toneop_AT_start.no
Gjennomgått av Hilde
Rød-Larsen.
Basert på Tove Thagårds
forelesninger
http://www.iss.uio.no/ISS/ISO/studieISO/studiekons/guider/hfag/undervisning.html#kvalitativ
Dokumenthistorikk (fyll ut
ved redigering)
|
Utført |
Doknavn/
ver |
Av |
Dato |
|
Grovutkast |
|
Gerd Lilledahl |
Mars 2000 |
|
Redigering 1 |
|
Atle Wehn Hegnes |
April 2000 |
|
Redigering 2 |
|
Gerd Lilledahl |
April 2000 |
|
Overlevert Henrik Giæver |
|
Gerd Lilledahl |
Juni 2000 |
|
Innholdsfortegnelse/
Dokumenthistorikk/ Opprydding |
|
Henrik Giæver |
August 2000 |
|
Redigert ”Den kval. met. egenart”
etter forelesning 22.08 |
Klm_0829w95.doc |
Henrik Giæver |
28. aug 2000 |
|
Redigert kap2 og kap4.1-4 . 4 |
Klm_0904.rtf |
Tone Opdahl |
4. sept. 2000 |
|
Første gang publisert på http://www.giaever.com/KM.htm |
|
Henrik Giæver |
4. sept. 2000 |
|
Redigert kap 3 |
Klm_0909.rtf |
Tone Opdahl |
9. sept. 2000 |
|
Redigert kap 4.5-4.7 og kap 5 MS 6.0 |
Klm_1409.doc |
Finn Johannessen |
14. sept. 2000 |
|
Redigert kap 4.7 |
Klm_0929.doc |
Tone Opdahl |
29. sept. 2000 |
|
Lagt til innhold i 4.2 Livshistorier
og hele kapittel 4.5 Dataanlyse som hadde falt ut i forrige redigering. |
Klm_0929.doc |
Tone Opdahl |
30. sept. 2000 |
|
Uavhengig gjennomgang v/ Hilde
Rød-Larsen. Henrik ajourfører. |
kval_met_forel_notat_001022.doc |
Hilde Rød-Larsen |
22. okt. 2000 |
Evt web versjon, se under heter http://www.giaever.com/