[ Hovedside - Slektstreff Ørvik 2003 ] [ Dokumenter og lenker ]

 




...noen utvalgte småstubber fra:

LØVETANTER OG ANDRE SLEKTNINGER

- historier fra Ørvik og Alteidet

 

Samlet og nedskrevet av Henrik Giæver (f Ekelund 1953) med hjelp fra slektninger og venner. Utgitt på eget forlag 1989 i boka LØVETANTER OG ANDRE SLEKTNINGER, historier fra Ørvik og Alteidet

 

1.     GRISESLAKT

2.     BOTEMIDDEL FOR FESTGLAD UNGDOM

3.     PENGENE TIL OLE HØILAND

4.     DEN FINE DUKKEN

5.     KALD IS OG VARM KAFFE

6.     SPRELLA

7.     KAN HESTER TELLE?

8.     BESTEFAR MATHIAS

 

1.               GRISESLAKT

Aasold Ekelund (f 1911) forteller:

- Min pappa, skjønner’u, han drev åsså slakta griser for folk. Så når’e lakka utover mot juletider så var’n rundt på bygda å slakta griser.

Jeg hadde fått e’ litta smellpapirbørse... En gang skulle pappa bort te onkel Per (bodde der hvor tant Eldbjørg bor) for å slakte grisen. Da sa jæ:

- Når du ska’ bort å slakte så vi’ jæ være me’ dæ! For jæ ska’ skyte’n!


Jeg fikk være med bortover. Så tok de ut grisen. Men da jæ hørte hvor stygt han skreik så løp jæ hjem...

 

2.               BOTEMIDDEL FOR FESTGLAD UNGDOM


Pappa [Aasold Ekelund (f 1911)] har fortalt dette til Mentzine:

-En gang som jeg var ganske ung hadde jeg bestemt meg for å dra til Seivald på fest Dette likte ikke pappaen min. Han sa jeg skulle bli hjemme. Men jeg ville dra.

Ettermiddagen kom og jeg gjorde meg istand, vasket meg og tok på findress. Men jeg kunne ikke finne penskoa.

- Vel, vel, jeg fikk ta de andre da. Men samme hvor mye jeg lette så fant jeg ikke et eneste par sko jeg kunne bruke! Pappa hadde gjemt dem bort!

Den kvelden tok jeg madrassen og dyna ut av senga og la meg på verandaen. I det fjerne kunne jeg høre dansemusikk fra Seivald...

 

3.               PENGENE TIL OLE HØILAND

Maria Hasler Tovsen (datteren til Petrea f 1898) forteller:

Bestefar (dvs Mathias Eikelund) og jeg kjørte til Porsgrunn i ’dokkart’. Det måtte være i 1938 -39. Han  fortalte historier hele veien. Den jeg husker best fortalte han da vi kjørte gjennom Prestealleen i Eidanger.

- Ser du de svære eikene med alle hulrommene? Der ligger det mange penger som Ole Høiland (den store tyven) har gjemt.

Jeg lurte veldig på hvordan han kunne vite dette.

- Jo, Ole Høiland hadde vært på Ørvik og fortalt det til Aase Mar’ja, som han sa. Ingen fikk lov til å røre det, for eikene var fredet.


Riksarkivet i Kristansand har skrevet om Ole Høiland [åpne i eget vindu].

 

 

4.               DEN FINE DUKKEN


Maria Hasler Tovsen (datteren til Petrea f 1898) forteller: 


Bestemor (Aase Marie på Ørvik, bildet) husker jeg bare såvidt.

Hun hadde en svær eske på soveværelset sitt. Den skulle jeg åpne og oppi esken lå den fineste dukke jeg noen gang har sett; porseleensansikt med svart hår, soveøyne, tøykropp og med de flotteste klær, bla. mamelukker.

Det minnet har satt seg fast...


 

5.               KALD IS OG VARM KAFFE

Onkel Per (broren til Aase Marie Eikelund på Ørvik) drev isforretnig. Han solgte isen til utlandet. I en periode var det stor virksomhet; det var isdam både ved Strandjorddammen og ved Ørvikdammen. Isen ble skåret om vinteren og lagret i store hus som var isolert med sagflis. I den varme årstida kom det mektige seilskuter og ankret opp på Ørvikbukta. De tok med seg isen til fjerne land. Is frå Ørvik har nok kjølt mang en pjolter rundt om i verden.

 

På ’Hauen’ bodde Amine (Hun ble kalt for ’Mina’) og Torjus. Torjus jobba med isen til onkel Per. Hver dag kom kona hans med nistemat i en boks og kaffe i et spann.

- Er kaffen varm Torjus?

- Deilig, Mina!

 

Her er litt mer informasjon om isproduksjonen i Eidanger

6.               SPRELLA

Per Hasler (sønnen til Petrea f 1898) har fortalt dette til Henrik:

Jeg bodde et år på Ørvik da jeg var ungdom. I den tida ble det kjørt ut melk fra gården til folk i distriktet. Melka ble levert i små spann. Disse ble lasta på ei lita vogn. Det var Sprella, den brune hoppa, som skulle dra vogna. Den hesten varet stabeist Men når vi til slutt fikk henne til å gå var det veldig greit; hun kunne selv veien rundt på Ørvik, Sætre, Øya og Trosvik. Hun visste nøyaktig hvor hun skulle gå, og stoppet av seg selv der kundene bodde.

 

7.               KAN HESTER TELLE?

Per Ørvik er sønnen til Rolf som var sønnen til Peder Ørvik f 1865. (Peder var broren til Aase Marie f 1870). Per har fortalt dette til Henrik:


Gårdsgutten Birger kjørte møkk med Sprella. Fra møkkakjelleren var det en liten bakke å komme opp, og det var tungt for hesten å starte. Hvis han tok for mange greip møkk på lasset ville ikke Sprella dra. Det nyttet ikke hva han gjorde; hun stod. Han tok av ett greip møkk. Hun rørte seg ikke. Han tok av ett til. Da var det nok nede på riktig antall, for Sprella startet uten noe mere om og men. Birger var sikker på at Sprella talte hvor mange greip han lesste på...

 

8.               BESTEFAR MATHIAS



Mentzine (datteren til Aasold f 1911 Ekelund) forteller:

Bestefar Mathias bodde inne hos Alvilde på Skjelsvik. Han kom ut til Ørvik med melkespann for å hente melk. Jeg husker en gang på forsommeren som Bestefar kom til Ørvik. Da var det et lite spann oppi det store. Og i det lille spannet var det markjordbær som Bestefar hadde plukket til meg. Det var visst ofte at det var noe godt til meg i det lille spannet.

Til Bestefars fødselsdag bakte Mamma og jeg kringler, så pyntet vi oss og dro inn til Skjelsvik. Mamma hadde med en stor kringle og jeg hadde med en liten. En gang hadde Bestefar plukket liljekonvaller til Mamma, det var et sted på Skjelsvik de blomstret ekstra tidlig.


- Det er vel ikke sånne blomster der du kommer fra, sa han.

 

 





Send e-brev til Henrik Giæver
Send e-brev til Mathias Ekelund
(du skjønner sikkert trikset med @? )

Slektstreff Ørvik 28. - 29. juni 2003
Denne siden er oppdatert: 9. april 2003