[ Hovedside - Slektstreff Ørvik 2003 ]
[ Dokumenter og lenker ]
LØVETANTER OG ANDRE SLEKTNINGER - historier fra Ørvik og Alteidet Samlet og nedskrevet av Henrik Giæver (f Ekelund 1953)
med hjelp fra slektninger og venner. Utgitt på eget forlag 1989 i boka
LØVETANTER OG ANDRE SLEKTNINGER, historier fra Ørvik og Alteidet 2. BOTEMIDDEL FOR FESTGLAD UNGDOM Aasold Ekelund (f
1911) forteller: - Min pappa, skjønner’u, han drev åsså
slakta griser for folk. Så når’e lakka utover mot juletider så var’n rundt på
bygda å slakta griser. Jeg hadde fått e’ litta smellpapirbørse...
En gang skulle pappa bort te onkel Per (bodde der hvor tant Eldbjørg bor) for å
slakte grisen. Da sa jæ: - Når du ska’ bort å slakte så vi’ jæ være
me’ dæ! For jæ ska’ skyte’n!
Pappa [Aasold Ekelund (f 1911)] har fortalt dette til Mentzine: -En gang som jeg var ganske ung hadde jeg
bestemt meg for å dra til Seivald på fest Dette likte ikke pappaen min. Han sa
jeg skulle bli hjemme. Men jeg ville dra. Ettermiddagen kom og jeg gjorde meg istand,
vasket meg og tok på findress. Men jeg kunne ikke finne penskoa. - Vel, vel, jeg fikk ta de andre da. Men
samme hvor mye jeg lette så fant jeg ikke et eneste par sko jeg kunne bruke!
Pappa hadde gjemt dem bort! Den kvelden tok jeg madrassen og dyna ut
av senga og la meg på verandaen. I det fjerne kunne jeg høre dansemusikk fra Seivald...
Maria Hasler Tovsen (datteren til Petrea f
1898) forteller: Bestefar (dvs Mathias Eikelund) og jeg
kjørte til Porsgrunn i ’dokkart’. Det måtte være i 1938 -39. Han fortalte
historier hele veien. Den jeg husker best fortalte han da vi kjørte gjennom Prestealleen
i Eidanger. - Ser du de svære eikene med alle
hulrommene? Der ligger det mange penger som Ole Høiland (den store tyven) har
gjemt. Jeg lurte veldig på hvordan han kunne vite
dette. - Jo, Ole Høiland hadde vært på Ørvik og
fortalt det til Aase Mar’ja, som han sa. Ingen fikk lov til å røre det, for
eikene var fredet. Maria Hasler Tovsen (datteren til Petrea f
1898) forteller: Bestemor (Aase Marie på Ørvik, bildet) husker jeg
bare såvidt. Onkel Per (broren til Aase Marie Eikelund
på Ørvik) drev isforretnig. Han solgte isen til utlandet. I en periode var det
stor virksomhet; det var isdam både ved Strandjorddammen og ved Ørvikdammen.
Isen ble skåret om vinteren og lagret i store hus som var isolert med sagflis.
I den varme årstida kom det mektige seilskuter og ankret opp på Ørvikbukta. De
tok med seg isen til fjerne land. Is frå Ørvik har nok kjølt mang en pjolter
rundt om i verden. På ’Hauen’ bodde Amine (Hun ble kalt for
’Mina’) og Torjus. Torjus jobba med isen til onkel Per. Hver dag kom kona hans
med nistemat i en boks og kaffe i et spann. - Er kaffen varm Torjus? - Deilig, Mina! Per Hasler (sønnen til Petrea f 1898) har
fortalt dette til Henrik: Jeg bodde et år på Ørvik da jeg var
ungdom. I den tida ble det kjørt ut melk fra gården til folk i distriktet.
Melka ble levert i små spann. Disse ble lasta på ei lita vogn. Det var Sprella,
den brune hoppa, som skulle dra vogna. Den hesten varet stabeist Men når vi til
slutt fikk henne til å gå var det veldig greit; hun kunne selv veien rundt på
Ørvik, Sætre, Øya og Trosvik. Hun visste nøyaktig hvor hun skulle gå, og
stoppet av seg selv der kundene bodde. Per Ørvik er sønnen til Rolf som var
sønnen til Peder Ørvik f 1865. (Peder var broren til Aase Marie f 1870). Per har
fortalt dette til Henrik: Gårdsgutten Birger kjørte møkk med
Sprella. Fra møkkakjelleren var det en liten bakke å komme opp, og det var
tungt for hesten å starte. Hvis han tok for mange greip møkk på lasset ville
ikke Sprella dra. Det nyttet ikke hva han gjorde; hun stod. Han tok av ett
greip møkk. Hun rørte seg ikke. Han tok av ett til. Da var det nok nede på
riktig antall, for Sprella startet uten noe mere om og men. Birger var sikker
på at Sprella talte hvor mange greip han lesste på... Mentzine (datteren til Aasold f 1911 Ekelund) forteller: Bestefar Mathias bodde inne hos Alvilde på
Skjelsvik. Han kom ut til Ørvik med melkespann for å hente melk. Jeg husker en
gang på forsommeren som Bestefar kom til Ørvik. Da var det et lite spann oppi
det store. Og i det lille spannet var det markjordbær som Bestefar hadde
plukket til meg. Det var visst ofte at det var noe godt til meg i det lille
spannet. Til Bestefars fødselsdag bakte Mamma og
jeg kringler, så pyntet vi oss og dro inn til Skjelsvik. Mamma hadde med en
stor kringle og jeg hadde med en liten. En gang hadde Bestefar plukket
liljekonvaller til Mamma, det var et sted på Skjelsvik de blomstret ekstra
tidlig.
Slektstreff Ørvik 28. - 29. juni 2003
...noen utvalgte småstubber fra: 1.
GRISESLAKT
Jeg fikk være med bortover. Så tok de ut
grisen. Men da jæ hørte hvor stygt han skreik så løp jæ hjem... 2.
BOTEMIDDEL FOR FESTGLAD UNGDOM

3.
PENGENE TIL OLE HØILAND
Riksarkivet i Kristansand har skrevet om Ole Høiland [åpne i eget vindu].
4.
DEN FINE DUKKEN

Hun hadde en svær eske på soveværelset sitt. Den skulle jeg åpne
og oppi esken lå den fineste dukke jeg noen gang har sett; porseleensansikt med
svart hår, soveøyne, tøykropp og med de flotteste klær, bla. mamelukker.
Det minnet har satt seg fast...
5.
KALD IS OG VARM KAFFE
6.
SPRELLA
7.
KAN HESTER TELLE?
8.
BESTEFAR MATHIAS

- Det er vel ikke sånne blomster der du
kommer fra, sa han.
Send e-brev til Henrik Giæver
Send e-brev til Mathias Ekelund
(du skjønner sikkert trikset med @? )
Denne siden er oppdatert: 9. april 2003